Vi benytter informasjonskapsler (cookies) på denne nettsiden til analyse- og markedsføringsformål, tilpasning av innhold samt for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer

Har tettet det store energisluket

Hos Moelven Valåsen AB har de tatt et viktig grep for å unngå energisløsing, og bli mest mulig klimasmarte. Det handler ikke om å slå av lyset i rommet du går ut av, men om å gjøre noe der det virkelig monner. Nye og oppgraderte tørker ble den opplagte løsningen.

Det er to store omveltinger som har skjedd på Valåsen de siste årene: nybygging og renovering av tørkene, inkludert et nytt styringssystem for kontinuerlig vedlikehold, og selve revolusjonen, digitalisering av sagbruket.

- Fra 2009 til 2017 har vi totalt minsket forbruket av varmeenergi fra 346 kw pr m3 ferdig vare til 285. Når vi vet at tørkene står år for rundt 80 prosent av energiforbruket var det ikke særlig vanskelig å bestemme at det var der vi måtte sette inn støtet, forklarer Peter Rockedahl, teknisk direktør i divisjon Timber.

Høye mål med forskningssamarbeid

Rockedahl understreker at grepene var viktige, men at de også har svært dyktige medarbeidere tilknyttet tørkene, som følger opp de nye kravene til vedlikehold. Nytt utstyr har også muliggjort drift døgnet rundt, noe som har økt produksjonen betydelig.

- Vi går gjennom hele energiflyten i selskapet, men det var altså tørkene som måtte få førsteprioritet. Vi kan ikke holde på med symbolpolitikk, understreker Moelven Valåsens direktør, Fredrik Wallenstad.

Wallenstad og Rockedahl er skjønt enige om at de store miljøgevinstene kommer når innsatsen også lønner seg økonomisk. Idealisme alene holder ikke. Utsiktene til større produktivitet og forbedret resultat må til for å nå klimamålene.

Og for CSR-målet «Vi har klimasmarte produkter og tjenester» er det viktigste målet å redusere elektrisitetsforbruket med åtte prosent innen 2020. Her er Valåsen svært godt i gang, og har satt seg enda høyere mål enn som så.


- Vi har som mål å øke prosesseffektiviteten med 15 prosent og redusere energiforbruket med ti prosent innen august i år. Det er ikke sikkert vi når dem, men vi skal kunne vise at vi kommer dit. Vi samarbeider tett med flere forskningsinstitusjoner i Sverige, og kan ikke styre alt alene, forklarer Wallenstad.

Kunnskaps- og delingskultur

For å kunne måle energibesparelsene, og se hvor forbedringer kan gjøres, er det 300 energimålere i drift på hele anlegget. Og digitaliseringen av Moelvens største sagbruk har også ført til en lang rekke andre forbedringer som betyr styrket prosessovervåkning, kvalitetsstyring og ikke minst en bedre materialutnyttelse.

«Jo mer vi vet om skogens råvarer, desto mer kan vi optimalisere kvaliteten på de produktene vi foredler, og i tillegg redusere energibruken under produksjonen.»
PETER ROCKEDAHL

Et digitalisert sagbruk framskaffer helt ny og verdifull informasjon om skogens råvarer, som det gjelder å utnytte maksimalt. De er på vei, men har ennå mye å lære.

Det er enorme mengder data som samles, og kommer opp på skjermene hos operatørene, og Wallenstad og Rockedahl er enige om at det kan bli for mye. Det kan virke mot sin hensikt. Planen er derfor å styre bedre hva som vises hos den den enkelte, og at viktig informasjon popper opp nå noe spesielt skjer.

Samspillet mellom all den nye teknologien og de ansatte er et viktig område for Moelven Valåsen AB:

- Det betyr mye for oss at medarbeiderne får et eierskap til det de holder på med, og lærer av hverandre. Vi har ulike fora der fagfolkene snakker sammen, og vi i ledelsen deltar også. Delingskultur er noe vi ønsker å stimulere til, sier Rockedahl.

Det deles ikke bare internt. Samarbeidet med store, viktige forskningsinstitusjoner forplikter til å dele med resten av bransjen. Wallenstad kan fortelle at de skriver artikler, og deltar på seminarer og messer for å spre ny kunnskap.

Moelven satser på klimavennlig pelletsproduksjon

Moelven Industrier bygger en ny pelletsfabrikk og et nytt bioenergianlegg på Sokna utenfor Hønefoss. Satsningen tar i bruk banebrytende løsninger, der energi og flisprodukter fra Moelvens sagbruk i regionen blir brukt til pelletsproduksjon. Enova støtter satsningen på bioenergi med 66 millioner kroner.

Når fabrikken står ferdig tidlig i 2020 vil den sørge for at pelletsproduksjonen i Norge blir fordoblet. Moelven regner med at fabrikken vil gi 8-10 nye arbeidsplasser, og investeringen har en totalramme på 270 millioner kroner. Det unike med fabrikken er at det er den første pelletsfabrikken i Norge som er energimessig fullintegrert i et sagbruk. En stor del av den totale investeringen er et helt nytt bioenergianlegg som både forsyner sagbruket og pelletsfabrikken med energi. Det betyr at energien som ellers ville gått til spille fra sagbruket brukes i produksjonen av hvit pellets. Beregninger viser at man med dette grepet vil redusere energibruken ipelletsproduksjonen med opptil 37 prosent.

- Vi synes det er spennende å bane vei med innovative og energismarte produksjonsmetoder for bioenergi i Norge. I første omgang vil vi levere pelletsen til det internasjonale markedet. Der er etterspørselen størst, men vi tror at det norske markedet vil komme etter. For Moelven er det viktig å forvalte tømmeret vårt optimalt, og når halvparten av tømmerstokken blir til fiberprodukter så er dette en meget bærekraftig og lønnsom måte å forvalte restråstoffet på, sier konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier ASA.

De siste årene har treforedlingsindustrien i Norge blitt betydelig nedbygd. Slik sett er satsingen til Moelven og Enova et kraftig steg i en helt annen retning for norsk treforedlingsindustri.

-Det haster med å ta utvikle og ta i bruk nye klimaløsninger. Det gjenstår mye arbeid med å bytte ut fossil energi med fornybare energibærere. Restproduktene fra norsk skog er en del av løsningen. Teknologien som demonstreres her gjør produksjonen av hvit trepellets både billigere og mer energieffektivt. Dette er grønn konkurransekraft i praksis, sier statssekretær Atle Hamar.

Innovasjon i bransje med motgang

Enova er svært fornøyd med at Moelven satser innovativt i en bransje som har møtt motgang de siste årene.

- Vi skal hjelpe bedrifter inn i lavutslippssamfunnet. Det å drive teknologi framover er viktig også i tradisjonelle bransjer. Energikonseptet til Moelven er lite utprøvd i kaldt klima, og det blir spennende å følge prosjektet inn i neste fase, sier adm.dir. Nils Kristian Nakstad i Enova.

Det forventes en markedsutvikling for trepellets fra et totalt globalt volum fra 28 millioner årstonn i 2016, til over 65 millioner tonn i 2025.

Med denne forventede utviklingen i pelletsmarkedet, og gjennom å etablere et konsept som gir konkurransedyktighet for omsetning i verdensmarkedet, fremhever Moelven at det vil ligge til rette for etablering av ny pelletsproduksjon i Norge og Norden.

Avvikler Moelven Are AS

Styret i Moelven Are AS har i dag besluttet å avvikle driften i Spydeberg, og flytter aktiviteten til andre enheter i Wood-divisjonen.

Styret i Moelven Are AS har i dag besluttet å avvikle driften i Spydeberg, og flytter aktiviteten til andre enheter i Wood-divisjonen.

Moelven Are AS er distribusjonssenter i Moelven Wood med oslofjordregionen som nedslagsfelt, og har også et høvleri, malings- og impregneringsanlegg. Totalt jobber det 21 personer i selskapet.

- Dette er en trist dag for de ansatte på Moelven Are. Det er ikke med lett hjerte vi avvikler driften i Spydeberg, men det er et nødvendig grep for å styrke konkurransekraften. Vi går nå i dialog med medarbeiderne og deres tillitsvalgte for å kartlegge muligheter for jobb innad i Moelven-konsernet. Vi skal naturligvis også gjøre det vi kan for å bistå de som skal ut på jobbmarkedet utenfor Moelven-systemet, sier divisjonssjef i Moelven Wood, Bjarne Hønningstad.

Det lokale NAV-kontoret er orientert om at det vil bli en avvikling av Moelven Are AS, slik at de kan bistå de berørte medarbeiderne.

Samlokalisering av distribusjonssenter

Moelven har det siste året investert 30 millioner kroner i et nytt distribusjons- og logistikksenter på Moelven Langmoen i Brumunddal. Dette er hoveddistribusjonssenteret til Moelven Wood, som i større grad tar over servicen ut mot kundene.

- Skal vi være konkurransedyktige, så må vi drive mest mulig effektivt. Derfor samler vi produksjonen på færre enheter, og legger distribusjonsoppgavene til det moderne logistikksenteret i Brumunddal. Det er dessverre ikke behov for to distribusjonssentre på Østlandet, sier Hønningstad.

Det vil nå bli utarbeidet en plan for avvikling av virksomheten i selskapet. Det antas at avviklingen i hovedsak vil være gjort innen årsskiftet.

Mjøstårnet: - Et bærekraftig pilotprosjekt

Å oppføre høye bygg i tre har store klimamessige fordeler. - Bruk av tre i de bærende konstruksjoner kan redusere utslippene til materialproduksjon med opptil 85 prosent, sier miljørådgiver og sivilarkitekt Bård S. Solem.

Han jobber i Eggen Arkitekter AS, og har lang erfaring med bærekraftige byggeprosjekter, klimagassberegninger og forskning. I Moelvens femte film om Mjøstårnet forteller miljørådgiveren om fordelene ved å oppføre høye bygg i tre.

- Mjøstårnet er pilotprosjekt som kan bane vei for andre bærekraftige prosjekter som utforsker nye løsninger rundt materialbruk, og som sprenger grenser. Klimaeffektene ved bruk av tre i høye hus er stor, og kan redusere utslippene ved produksjon av materialer til de bærende konstruksjonene fra mellom 35 til 85 prosent, sier Solem.

- Bruk av tre i de bærende konstruksjoner kan redusere 
utslippene til materialproduksjon med opptil 85 prosent, 
sier miljørådgiver og sivilarkitekt Bård S. Solem. 
Foto: Anti Hamar

Solem har engasjert seg i bruk av klimavennlige byggematerialer i flere år. I filmen roser han motet og lidenskapen som ligger bak det å bygge verdens høyeste trehus. Totalentreprenør er HENT AS og bygget er tegnet av Voll Arkitekter.

«- På lenger sikt må vi gjennom en samfunnsendring. Vi må tenke helt annerledes. Mjøstårnet viser at man kan bygge høyt og stort i tre, med bærekraftige materialer som gir et lavt klimagassutslipp når de produseres.»
BÅRD S. SOLEM Miljørådgiver og sivilarkitekt

I det den siste bjelken ble lagt på Mjøstårnet i september, nådde bygget høyden på 85,4 meter, og kan kalle seg verdens høyeste trehus. Mjøstårnet, med sine 18 etasjer, er med på å sette en ny standard for både høyde og monteringsmetode for trekonstruksjoner. Moelven har for alvor merket et stort skifte når det gjelder bruk av tre i store konstruksjoner.

- De senere årene har vi sett at fornybare byggematerialer, med sine muligheter for CO2-lagring, blir stadig mer etterspurt. De internasjonale klimaavtalene har bidratt til større fokus på materialvalg. Vi tror ikke at Mjøstårnet blir så gammelt som rekordholder. Men det lever vi, og ikke minst klimaet veldig godt med, sier Rune Abrahamsen, direktør i Moelven Limtre.

Moelven innfører «smart» vedlikeholdssystem

- Vi ønsker å drive mest mulig bærekraftig. Derfor går vi for et nytt digitalt vedlikeholdssystem som åpner for stordata-analyser. Målet er å forutse vedlikeholdsbehovet, og spare kostnader på tvers av konsernet. Det sier IT-direktør Even Rognan Lutnæs i Moelven.

Moelven Industrier ASA tar nå et stort løft for vedlikeholdsarbeidet, og har inngått avtale med OPTIWARE om installering av API PRO. Dette blir et digitalt samordnet vedlikeholdssystem som Moelven nå starter utrullingen på, og etter hvert blir dette standarden for alle enheter i konsernet.

«- Vi er sikre på at dette vil føre til lavere vedlikeholdskostnader på sikt, mindre uventede stopp og høyere effektivitet i våre enheter. Da sparer vi penger og kan drive mer bærekraftig.» EVEN ROGNAN LUTNÆS IT-direktør i Moelven

Moelven-konsernet har hatt ulike systemer for vedlikehold, men ved å samle seg om ett system som gjelder i hele konsernet kan Moelven dra nytte av de store datamengdene på en helt ny måte. 

Industri 4.0

- Dette blir jo stordriftsfordeler med «Big data» og industri 4.0 i praksis. Vi utfører mange like operasjoner spredt på ulike enheter i Norge og Sverige. Målet det nye vedlikeholdssystemet er å få så mye innsikt i når maskinene våre trenger vedlikehold, slik at vi kan analysere oss frem til å være i forkant av vedlikeholdsbehovet. forklarer Lutnæs.

IT-direktør i Moelven Even Rognan Lutnæs.

Løsningen som er valgt vil også inngå som en del av Moelvens satsning på «Det smarte digitale sagverket», der nettopp maskinlæring og analyse av stordata er kjernen i prosjektet.

API PRO leveres av OPTIWARE, som allerede leverer OEE/Stopptidsverktøyet AXXOS OEE til Moelvens enheter.

- Moelven har allerede kommet langt i arbeidet med produksjonsoppfølging. Med denne løsningen, som inkluderer både OEE-systemet og vedlikeholdssystemet, vil de kunne skape effektive vedlikeholdsprosesser og dra nytte av ekte produksjonsdata som grunnlag for forutgående vedlikehold, sier Patrik Haldén, Direktor EAM Nordics, OPTIWARE.

Peab velger bærekraftig kontorløsning fra Moelven Modus

Peab tar enda et viktig steg i retning av sirkulær økonomi når de nå skal bygge et nytt kontorbygg for virksomhetene sine i Stockholm.

- Vi mener alvor når vi sier at vi skal bygge fremtidens bærekraftige samfunn, og derfor har vi valgt en kontorløsning som møter våre høye krav til fleksibilitet og miljø, sier prosjektleder i Peab Jonas Sund.

Når Peab nå samler virksomhetene i Stockholm i et nytt kontor i Ulriksdal, Solna har Moelven Modus fått oppdrag om å bygge romløsningene. Kontoret vil ha ni etasjer og et kontorareal på ca 12.500 kvm.

Det er Moelven Modus sine fleksible systeminnredninger som vil prege innsiden på bygget.

- Dette åpner for stor fleksibilitet og gjenbruk, og er bærekraft i praksis. Vi bygger alle kontorene og de fleste møterommene ved bruk av fleksibel systeminnredning, sier Klas Sahlberg på Moelven Modus, som har arbeidet med prosjektet sammen Peab.

«Vi er svært fornøyde med å ha funnet fram til en løsning sammen med Moelven Modus som oppfyller de lyd-, design- og miljøkrav vi har satt.» JONAS SUND Prosjektleder i Peab

I tillegg til korridorvegger og rominndelende vegger har Moelven Modus også komplettert med prefabrikkerte skjermer for å møte alle kundens krav.

Bygget skal miljøklassifiseres i henhold til miljøsertifiseringssystemet BREEAM. 
Det nye kontoret skal stå klart for innflytting i fjerde kvartal 2019.

Kortreiste trebruer til E6

Moelven Limtre skal bygge to trebruer over E6 i Innlandet. Bruene blir lagd av tømmer som kommer fra distriktet.

- Det er vanskelig å få det mer kortreist og bærekraftig enn dette, sier Rune Abrahamsen, direktør for Moelven Limtre AS.

Tømmeret som blir brukt til bruene kommer fra skogene tilknyttet Moelvens sagbruk i Våler og Løten. Trelasten blir impregnert hos Moelven Langmoen i Brumunddal, og blir limt sammen og bearbeidet hos Moelven Limtre i Moelv. Til slutt blir de to bruene montert på strekningen mellom Nes-krysset og Økelsrud-krysset over E6.

«Furustokkene som blir brukt er mellom 70 og 80 år gamle. Nå får de et nytt liv på minst 100 år som bruer over ett av de mest moderne vegprosjektene i landet.»
RUNE ABRAHAMSEN Direktør for Moelven Limtre

Det er Veidekke som har bestilt bruene, som ett ledd i deres E6-utbygging for Nye Veier. Bruene skal stå ferdig i løpet av 2019. Kontrakten med Veidekke har en verdi på 20 millioner kroner, og Moelven Limtre har en opsjon på ytterligere to bruer til.

- Vi er veldig glade for kortreiste bruer, og med Moelven Limtre vet vi at vi får noe bra, uttalte anleggssjef Hans Petter Ytterbø i Veidekke til Ringsaker Blad under kontraktsigneringen.

Bruene over E6 føyer seg inn i en rekke bruer som Moelven skal bygge i årene framover. Nylig ble det kjent at Moelven skal leverebruer til nye riksveg 3/25 gjennom Løten og Elverum. Nylig ble det kjent at Moelven skal levere mellom åtte og ti bruer til nye riksveg 3/25 gjennom Løten og Elverum.

New York Design Award 2018 hyller Mjøstårnet

Verdens høyeste trehus er tildelt Gull under prisutdelingen New York Design Awards 2018.

Mjøstårnet strekker seg 85,4 meter over bakken i Brumunddal, men ryktet til verdens høyeste trehus når stadig lengre. Nylig ble det kjent at bygget fikk øverste utmerkelse under The New York Design Awards. Det er DRIVENxDESIGN Award Programs som står bak utdelingen, og Mjøstårnet fikk Gull i kategorien "Architecture - Mixed Use - International".


Håndplukket av fagjury

Mjøstårnet ble nominert av et eget fagpanel, og blir løftet fram som et eksemplarisk prosjekt. Prisen for «Mixed Use» hyller prosjekter som kombinerer design, planlegging, konstruksjon, form og funksjon, sammen med estetikk og materialvalg, ifølge nettsiden til prisutdelingen.

- Dette er en stor overraskelse, og framfor alt en stor heder. Det er fantastisk at Mjøstårnet får en slik internasjonal pris og at vi blir lagt merke til langt utenfor Norges grenser. Verdensrekorden er et resultat av et samspill mellom lokale bedrifter og lokal kompetanse fra Ringsaker som nå leverer i verdensklasse. Å få en slik pris er vi selvsagt utrolig stolte av, sier byggherre Arthur Buchardt.

Prisdryss til Mjøstårnet

AB Invest med Arthur Buchardt i spissen er byggherre, mens Hent er hovedentreprenør. Bygget er designet av Voll Arkitekter. Moelven har vært totalunderleverandør, med ansvar for løsninger, produksjon og montering av den bærende limtrekonstruksjonen, sammen med Sweco.

Forrige uke ble prosjektpartnerne tildelt byggeprisen til Teknisk Ukeblad under Norwegian Tech Awards. The New York Design Award 2018 er av en mer internasjonal karakter.

- Denne prisen er et bevis på at våre høye ambisjoner om bærekraftige løsninger blir lagt merke til verden over. Vi tror på en framtid med stadig mer bruk av tre i høye og komplekse bygg, slik Mjøstårnet er et bevis på. Forhåpentligvis kan denne prisen bidra til å inspirere enda flere til å velge mer tre som byggemateriale, sier Rune Abrahamsen, direktør i Moelven Limtre.

Moelven Østerdalsbruket sikrer avsetning på flisa

Bedriften på Koppang har investert 10 millioner i ny flisterminal. Den bidrar til å sikre avsetning på flis, bærekraftig treindustri og arbeidsplasser i hele Stor-Elvdal kommune.

Daglig leder Anders Grønli i Moelven Østerdalsbruket AS er klinkende klar på at investeringen i ny flisterminal på Koppang er vesentlig for framtidig drift i en av regionens viktigste bedrifter.

- Ikke bare er investeringen med på å sikre avsetning av bi-produktene våre som sagflis, kutterflis og bark. Terminalen gir bedriften også mulighet til å lagre mer flis. Å få til begge deler er kritisk for oss som driver treindustri. Levedyktig industri og sikrere arbeidsplasser på Koppang har også samfunnsøkonomisk betydning for hele østerdalsregionen, sier Grønli.

Grønli peker også på at terminalen gjør bedriften i bedre stand til å ivareta kvalitet på leveranser av bi-produkter.

- Lastingen av flis har blitt mer effektiv, og i tillegg har vi fått et tryggere og renere inngangsparti til Moelven Østerdalsbruket. Det er heller ikke negativt at tog er et bærekraftig alternativ til biltransport. De 56 togavgangene som henter flis på Koppang tilsvarer 1750 lastebiler i året, sier sagbrukssjefen på Koppang.


Flis og bark fra Moelven Østerdalsbruket er gods som egner seg godt til bulktransport på jernbane. Foto: Moelven.


På den offisielle åpningen i forrige uke var også banesjef Stig Moen i BaneNOR. Han har ansvaret for Rørosbanen.

- Vi setter stor pris på at det satses offensivt på miljøvennlig godstransport via jernbane. Dessverre er trenden ellers i Norge at det går litt motsatt vei. Flis og bark fra Moelven Østerdalsbruket er gods som egner seg godt til bulktransport på jernbane. Det er mye fokus på godstrafikk via Dovre- og Nordlandsbanen. Moelvens investering på Koppang viser at det også er muligheter med gods på Rørosbanen, sier Moen.


Ordfører Terje Hoffstad i Stor-Elvdal kommune sier at flisterminalen er en investering for framtida, og viser at Moelven tenker langsiktig. 

- Virksomheten i seg sjøl og mottaket av tømmer på Moelven Østerdalsbruket er viktig for kommunen og hele regionen. Bedriften er den største private aktøren i kommunen, og skaper ringvirkninger som mange får nytte av, sier Hoffstad.

VS Entreprenør, bygg og anlegg AS fra Tynset har hatt totalentreprisen på bygging av flisterminalen.


Den nye flisterminalen på Moelven Østerdalsbruket AS. Foto:Moelven.

Patentsøker Sveriges smarteste sagbruk

Digitalisering gjør det mulig å forbedre lønnsomheten kraftig ved Moelvens største sagbruk. Moelven Valåsen AB blir Sveriges smarteste i sitt slag. For virksomheten i Karlskoga har digitaliseringen og innføringen av TräIoT – eller «Det Smarte Digitale Sagbruket» som prosjektet kalles – gjort at operatører blir oppmerksomme på kritiske data ved alle gitte tilfeller. Man har tatt i bruk teknologi for såkalt «industriell IoT» – og resultatet forventes å føre til færre ikke-planlagte driftstopp, høyere kvalitet og redusert energiforbruk.

Patentsøker systemløsninger

Teknisk direktør Peter Rockedahl i Moelven Industrier AB sier at det søkes patent på et system for sortering av driftsdata som bidrar till synkronisering av ulike maskinstyringssystemer.

– Dessuten søkes det om patent for et system for bildebehandling kombinert med aktuelle driftsdata. Arbeidsnavnet på de to patentsøknadene er DeltaTime og AugLog.

Systemene er en del av prosjektet som kalles «Det smarte digitale sagbruket».

Lettere å korrigere sagingen

Peter Rockedahl sier at dette i praksis gir store muligheter for operatørene å styre og korrigere sagingen av tømmerstokkene.

– Våre resultater og det faktum at vi nå kan søke patent understreker at prosjektgruppen har skapt et kreativt arbeidsmiljø. Det er ikke hverdagskost å kunne søke patent i tilsvarende prosjekter, sier Rockedahl.

Industri 4.0-teknologi

Prosjektet «Det digitale sagbruket» ved Moelven i Valåsen startet i januar 2017. Målet var at man ved hjelp av å digitalisere og tilpasse virksomheten til industri 4.0-teknologi, skulle samle inn og analysere viktige data for å kunne optimalisere hele produksjonsprosessen, fra stokk til planke, og samtidig redusere energiforbruket.

– Vi ville se hvor langt det var mulig å effektivisere et sagbruk, samtidig som man holder energiforbruket nede og får ut så mye verdi som mulig fra hver tømmerstokk, forteller Rockedahl.

Sammenkobler data

Rockedahl, som har deltatt i prosjektet fra begynnelsen, forteller at det allerede eksisterte en mengde informasjon som ble samlet inn om produksjonsflyetn. Problemet var at disse dataene fantes på rundt 20 forskjellige steder uten å være knyttet til hverandre.

– Det var egne administrative systemer som gjorde det mulig å samle inn og analysere informasjonen, men da bare i ettertid, ikke i sanntid, sier han.

Programvare samler inn data

IT-direktør Even Rognan Lutnäs i Moelven Industrier ASA sier at en av utfordringene er å samle alle viktige energidata i en felles database. Moelven installerte derfor Wonderware-programvaren fra Schneider Electric der en Historian-database samler sammen alle energidata og gjør dem tilgjengelige for videre analyser. Nettopp energidata har vært et viktig fokusområde i Moelvens arbeid for å bli enda bedre innenfor energiøkonomi, med ambisiøse bærekraftsmål i konsernets strategi.


– Moelven benytter også en løsning for a samle sammen all datatrafikk på en enhetlig måte for å unngå krysskoblinger. Det handler om å få de ulike systemene til å kommunisere med hverandre for å få fullt utbytte av data fra hver enkelt del av saglinjen. Moelven samler data fra alle informasjonskildene gjennom denne mellomvareløsningen til et BigData-lager der dataene er tilgjengelige for avanserte analyser og maskinlæringsalgoritmer som kan behandle enorme datamengder. På denne måten kan data fra hele anlegget visualiseres og tydeliggjøres akkurat slik man vil, sier Lutnäs.

Færre driftstopp

I og med at Moelven nå har skapt en sammenkoblet informasjonsflyt ved sagbruket, er det enklere å analysere, planlegge og optimalisere råvareleveranser, produksjon, vedlikehold, energiforbruk, distribusjon og salg.

– Det gjør at det blant annet er mulig å oppdage om et sagblad holder på å forskyve seg en eller to millimeter, noe som gjør sagingen mindre nøyaktig, sier Rockedahl.

Installerte energimålere skal brukes til å forutse kommende driftsforstyrrelser, ved på forhånd å varsle om utypiske energiuttak. Dette innebærer at man kan utføre forbyggende vedlikehold og unngå havari eller ikke-planlagte stopp i produksjonen.

Røntgen, skanning og tidsbesparelser
Peter Rockedahl forteller at hver tømmerstokk har en unik struktur, akkurat som treets årringer.

– Det er som et fingeravtrykk, og det fingeravtrykket blir registrert så fort stokken kommer inn i anlegget. Når stokken har gjennomgått sortering, saging og tørking og ankommer justerverket, skannes plankene med laserteknologi som gjenkjenner hvilken stokk de kom fra. Da kan vi se om vi fikk et optimalt resultat utfra de egenskapene stokken hadde. Fingeravtrykket kjennes igjen til og med i selve saglinjen.

Prosjektet «Det digitale sagbruket» startet for snart to år siden og skal være ferdig i slutten av november 2018. Det går i korte trekk ut på at virksomheten har blitt tilpasset til Industri 4.0-teknologi, som gjør det mulig å koble sammen alle sagbrukets datasystemer slik at analyser og oppfølging kan gjøres i sanntid. Gjennom trestrukturgjenkjenning og måling av tidsdifferanser, øker sporbarheten gjennom hele produksjonen fra stokk til planke. Prosjektet inkluderer aktørene Moelven Valåsen AB, RISE (Research Institutes of Sweden) RemaSawco og Schneider Electric. En gruppe på ti personer fra de ulike interessentene har vært direkte engasjert i prosjektet. «Det digitale sagbruket» delfinansieres av den statlige myn

Norges første sagbruk med røntgensyn

Moelven Våler er først ute i Norge med røntgensortering av tømmerstokkene. Det gir sagbruket en unik innsikt i hva tømmeret passer best til.

- Akkurat nå er vi det sagbruket i Norge som kjenner tømmerstokkene våre best, sier direktør Knut Berg ved Moelven Våler AS på Braskereidfoss.

Den nye tømmersorteringslinja hos Moelven Våler er den første i landet som har røntgenskanning og en 3D-ramme. Disse sørger for at sagbruket får en helt unik innsikt i hva som skjuler seg under barken.

- Nå kan vi sage tømmeret til det det egner seg best for. Da reduserer vi også svinn og utnytter naturressursen vår til det fulle. Det er bærekraft i praksis, sier direktør Knut Berg ved Moelven Våler AS på Braskereidfoss.

Gjennom røntgenskanningen får sagbruket blant annet informasjon om kvistenes plassering og størrelse, andel kjerneved og stokkens tetthet. Dette er informasjon som brukes til å sortere stokkene, slik at tømmeret utnyttes på en best mulig måte videre i foredlingen. 

Røntgen av tømmerstokken gir informasjon som gjør at vi kan utnytte hver stokk til det fulle. Foto: Hans Haug

 

Moelven Våler er Norges mest moderne tømmersortering. Foto: Hans Haug

 


Foto: Hans Haug



Ved hjelp av røntgenskanning kan man se hva som skjuler seg under barken. Foto: Hans Haug

58 millioner

I disse dager gjennomføres de siste tester av den nye tømmersorteringen ved Norges største sagbruk, og anlegget er bare noen få tømmerstokker fra å kunne erklære full drift. Investeringen har en ramme på 58 millioner kroner, og har fått støtte av Innovasjon Norge. Norwegian Wood Cluster har også vært involvert i prosjektet.

«Det er selvsagt stas å være først ute i Norge med en slik modernisering. I 2019 fyller sagbruket 100 år, og dette er en investering som setter en ny standard for sagbruk i mange tiår framover.»
KNUT BERG Daglig leder, Moelven Våler AS

- Moelven viser her med tydelighet at de går foran for å modernisere og videreutvikle bransjen med konkrete løsninger. Dette prosjektet har et viktig bærekraftig aspekt, samt at det også styrker verdiskapningen fra norske fornybare ressurser, sier rådgiver Per Ottar Walderhaug fra Innovasjon Norge Innlan